Blåflat gård – et knutepunkt i århundrer

Blåflat gård har en sentral rolle i Etnedal, både geografisk og historisk. Når man står på tunet, ved syrinbuskene og blomsterenga og ser på de to vakre, hvite husene befinner man seg på historisk grunn. Garden Blåflat har eksistert siden før Svartedøden. Vi vet fra historiske papirer at både gården og en kirke, trolig stavkirke fantes på Bruflat i middelalderen. Svartedøden kom i 1349 og hele bygda ble lagt øde, helt til 1600-tallet. Smått om senn kom folk tilbake, bosette seg og bygde opp igjen gårdsbruk.

I dag er gården et sentrum for aktivitet i bygda. Her er det kurs, konserter, utstillinger og vaffellørdag. Liv har det alltid vørt her. Kongevegen gikk her, det setter spor. Gården ligger midt i sentrum, så det er lett å se når det skjer noe.

På 1700- tallet gikk kongevegen Christiania – Bergen rett gjennom tunet på Blåflat gård. Rundt 1800 var det skysstasjon på gården. Bøndene hadde skyssplikt, organisert gjennom skysslag. Bruflat sogn var et skysslag.

I 1838 fikk Johan Corneliussen handelsløyve og startet trolig den første landhandelen i Valdres på Blåflat gård. Han hentet skysspliktige naboer etter en liste. Så overtok han skyssingen selv. Han hadde plikt til å skysse til Tomle i Nordre Land, Frydenlund og Bagn. Blåflat gard hadde mange rom der reisende kunne overnatte. Da det kom ny vei over Tonsåsen ble det mindre trafikk og Corneliussen sa opp skysstasjonen i 1860, men det var overnattingsgjester på Blåflat helt til 1916.

Vi kan lese, forstå og formidle historien ved å bevege oss i landskapet, mellom husa og langs den gamle hovedveien, Kongevegen, fordi så mange spor er bevart. Ved første øyekast er det etterkrigstiden som har formet kommunesenteret, men kirken, husene på Blåflat gard og restene etter kongevegen, gir Bruflat et særpreg og en historisk forankring.

Med andre ord, så har Blåflat vært et sted som det har vært mye ferdsel, og et møtested i bygda, gjennom flere hundre år. Kongen og kirken er to stikkord som underbygger denne påstanden. Kirka var den viktigste møteplassen som jevnlig samlet folk i bygda, fra de mange små grendene.

Blåflat består av fire bygninger.

Nerre bygningen, som også er kalt bakarbygningen har fått beholde sitt 1700-talls preg, samtidig som den senere sveitserstilen har satt preg på bygningen. Her har det blant annet vært et bakeri.

Øvre bygningen er fremdeles et godt eksempel på veldtående gårdsbygninger fra midten av 1800-tallet. Bygningen har en eldre del og ble bygd ut på 1800-tallet, dette er den delen som ligger mot låven.

Blåflat gård fikk også merke krigen. Både låven og stabburet brant ned, men ble bygd opp igjen i 1940 og 41. I kjøpmannsdisken kunne man se kulespor etter kamphandlingene.

Nå er det Etnedølene som eier Blåflat gard, i form av en stiftelse. Gården ble kjøpt med støtte fra Etnedal kommune, Bruflat sokneråd, lag og foreninger, bedrifter og privatpersoner. Stiftelsen jobber Formålet med istandsetting, vern, vedlikehold, utvikling og drift. Blåflat gards vennelag sørger for aktiviteter med ønske om å bevare et kulturelt samlingspunkt for alle i Etnedal.